Utover tilpasning: Den menneskelige hjerne er noe nytt
Ann Gauger; 18. september 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1 : Acheulean hånd-økser, av Muséum de Toulouse [ CC BY-SA 4.0 ], via Wikimedia Commons.

Hvem eller hva er vi? Det materialistiske synspunktet er at vi er materie i bevegelse, styrt av våre hjerner, et våtbehandlet operativsystem med snaut 1,5 kg grå og hvitt materiale. Vår identitet er pakket inn i hjernen vår, og hvis den dør, så gjør vi det. Det er ingen sjel, og bevissthet er en illusjon. Er det hva vi er?
Fra det materialistiske synspunkt er våre menneskelige hjerner et produkt av evolusjon - en ape-lignende hjerne vokst større og mer sofistikert. Fysisk sett er en menneskelig hjerne tre ganger så stor som en sjimpansehjerne, og bruker betydelig mer energi. Hjernen vår representerer 2 prosent av kroppsvekten, men bruker 20 prosent av oksygenet vi puster. Men våre hjerner er ikke bare forstørrede apehjerner - det er andre forskjeller. Hjernen våre inneholder nevrale strukturer, forbedret nevronnett, og former for tilkobling mellom nerveceller som ikke finnes i noen dyr. (1) Våre neuroner fortsetter å dele seg godt inn i voksen alder og har en 10-ganger høyere tetthet enn sjimpanser. Den menneskelige hjerne er noe nytt, noe annet, som det kan sees av ting vi gjør som dyr ikke gjør.

Noe annerledes
Faktisk er våre forskjeller sannsynligvis større enn våre likheter. David Premack, psykolog ved University of Pennsylvania sa:
--Ved å undersøke påstander om likhet mellom dyr og mennesker, må man spørre: Hva er ulikhetene? Denne tilnærmingen forhindrer forvirrende likhet med ekvivalens. Vi følger denne tilnærmingen ved å undersøke åtte kognitive tilfeller - undervisning, kortsiktig hukommelse, årsakssammenheng, planlegging, bedrag, transitive slutninger, bevissthetsteori og språk - og finner i alle tilfeller at likheter mellom dyre og menneskelige evner er små, forskjellene er store. (2)
Er ulikhetene så store at det gjør at darwinistisk evolusjon av våre hjerner og evner er umulig -her ? Hjernene våre har mye større evne enn det som trengs for å overleve, spesielt kapasiteten til språk og abstrakt tankegang. Vi er størrelsesordener utover det dyr kan gjøre.

La oss vurdere språk. Som et tankeeksperiment, forestill deg hva livet krevde for 500.000 år siden (bemerk ironien i eksperimentet i det du gjør det). Folket i live var jegere og samlere. Deres verktøy var Acheuleiske hånd-økser og kvessede trespyd. Ild ble brukt til matlaging. Lytt til David Premack igjen:
--Jeg utfordrer leseren til å rekonstruere scenariet som vil gi selektiv trening på rekursivitet. Språket utviklet seg, er det antatt, på en tid da mennesker eller proto-mennesker jaktet mastodonter ... Ville det være en stor fordel for en av våre forfedre som sitter på huk ved det utdøende bålet, å kunne bemerke: "Vær forsiktig med det korte dyret, hvis fremre hov Bob sprakk da han hadde glemt sitt eget spyd i leiren, som han fikk et i et strålende kast med det ordinære spydet han lånte fra Jack "?
Menneskespråk er en forlegenhet for evolusjonsteorien fordi det er langt sterkere enn man kan gjøre rede for i form av selektiv egnethet (fitness). Et semantisk språk med enkle kartleggingsregler av et slag man kan anta at sjimpansen ville ha, synes å gi alle fordelene man normalt forbinder med diskusjoner om mastodontjakt eller lignende. For diskusjoner av den typen er syntaktiske klasser, strukturavhengige regler, rekursjon og resten, altfor overdimensjonert, på absurd vis. (3)

"Send kjøttet"
Livet krever ikke komplekse setninger når "Se opp!" Eller "Send kjøttet" ville ha holdt. Faktisk, har vi ikke noen gang i vår historie behøvd et språk som er i stand til prosa som dette:
Å elske er i det hele tatt å være sårbar. Elsk noe, og ditt hjerte vil sikkert bli plaget og muligens ødelagt. Hvis du vil være sikker på å holde det intakt, må du ikke gi ditt hjerte til noen, ikke engang til et dyr. Pakk forsiktig rundt det med hobbyer og lite luksus; unngå alle forstyrrelser; lås den inn i kisten eller kisten av din egoisme. Men i den kisten - trygg, mørk, ubevegelig, lufttom - vil det forandre seg. Det vil ikke bli ødelagt; det vil bli ikke bli brutt i stykker, det vil være ugjennomtrengelig, ugjenkallelig. Alternativet til tragedien, eller i det minste til risikoen for tragedie, er fordømmelse. Det eneste stedet utenfor himmelen hvor du kan være helt trygg fra farene ved kjærlighet er helvete. (4)

Elsker sjimpanser? Vi gjør.
--Jeg kan ikke se for meg at sjimpanser utvikler følelser, den ene til den andre, som på noen måte kan sammenlignes med ømhet, beskyttelsesevne, toleranse og åndelig utmattelse som er kjennetegn på menneskelig kjærlighet i sin sanneste og dypeste forstand. (5) Jane Goodall sa det.
Jeg tror det er trygt å si at vi er mye mer enn våre hjerner. Hjernene våre gjør det mulig for oss å samhandle med kroppene våre, og gjennom dem den fysiske verden. På noen vis er de middel mellom oss og verden. Når hjernen er skadet eller forstyrret, så er vår oppfatning og samspill med verden. Men våre hjerner er i stand til rasjonell tenkning. Ellers ville vi aldri ha kunnet sende noen til månen.

Hva betyr det for fornuft
Vurder hva det betyr å tenke, bruke fornuft. Den materialistiske oppfatningen sier at tanken er et epi-fenomen, og det vi tror er produkt av materielle prosesser i hjernen, er prosesser som er biokjemisk og genetisk bestemt. Fri vilje og rasjonalitet er en illusjon. Men hvorfor tro på fornuftsbestemt tankegang hvis alle dine tanker er forordnet av kjemiske interaksjoner og respons på stimuli? Hvis en ateist forteller deg at vi bare er kjøttmaskiner uten sjel eller fri vilje, spør ham på hvilket grunnlag han mener å kunne si det. Hvis hver av hans tanker er fastsatt, ikke frie, så er det ingen grunn til å tro at han har kommet frem til sitt synspunkt rasjonelt. Det er ingen grunn til å tro at han tenker.
Her er noen flere grunner til å tro at vi er mer enn våre hjerner, at vi eksisterer både som enkeltpersoner på en måte med en hjerne, men også i en annen forstand uavhengig av hjernen vår. Vi kan trene hjernen vår til å omkoble seg selv. Personer med tvangsmessig lidelse kan bli lært til å tenke annerledes, og det utgjør en faktisk forskjell i hjernens fysiske koblinger -her. Folk kan også mangle en stor del av hjernen sin og fortsatt fungere normalt -her!

Med hjernene våre skriver vi musikk, danser ballett, maler landskap, spiller sjakk og driver teoretisk fysikk. Vi sender mennesker til månen og tar dem tilbake. Vi vurderer vår opprinnelse, hva og hvem vi er, og takker. Ikke-menneskelige primater gjør ikke disse tingene. Videre overstiger disse evnene langt det som trengs for å overleve, i det minste når det gjelder teoretisk fysikk og reiser til månen, er ikke nyttige for å finne sann kjærlighet. ..

"La meg telle måtene"
Men poesi kan fungere. Jeg kan ikke tenke på noen bedre måte å demonstrere vårt tema.
(Beholder den engelske originalspråk, for å få fram rimet -oversettelse til høyre:)

How do I love thee? Let me count the ways.	Hvordan elsker jeg deg? La meg telle måtene.
I love thee to the depth and breadth and height	Jeg elsker deg til dybden og bredden og høyden
My soul can reach, when feeling out of sight	Min sjel kan nå, når den føler seg ute av syne
For the ends of Being and ideal Grace.	For til målet av å være og ideell nåde.
I love thee to the level of every day’s	Jeg elsker deg til nivået for hver eneste dag
Most quiet need, by sun and candle-light.	Mest rolige behov, av sol og stearinlys.
I love thee freely, as men strive for right;	Jeg elsker deg fritt, som menn strever etter rett;
I love thee purely, as they turn from praise.	Jeg elsker deg rent, som de vender seg fra ros.
I love thee with the passion put to use	Jeg elsker deg med lidenskapen som skal brukes
In my old griefs, and with my childhood's faith.	I mine gamle sorger, og med min barndoms tro.
I love thee with a love I seemed to lose	Jeg elsker deg med en kjærlighet jeg syntes å tape
With my lost saints -- I love thee with the breath,	Med mine fortapte hellige - jeg elsker deg med pusten,
Smiles, tears, of all my life! -- and, if God choose,	Smiler, tårer, av hele mitt liv! - og hvis Gud velger,
I shall but love thee better after death.	Jeg skal bare elske deg enda bedre etter døden.
Elizabeth Barrett Browning (1806 - 1861)	Elizabeth Barrett Browning (1806 - 1861)
Poesi som dette er skjønnhet, kjærlighet og språk, alt innpakket i et rim-skjema, stemningsfulle bilder og rytme. Det er ubrukelig, evolusjonært sett, men veldig mye et produkt av en design intelligens. Jeg lærte for lenge siden at skjønnhet og intelligens kommer ikke fra kaos. Tilfeldighet er ikke bedre enn kaos, og naturlig utvalg er blind for skjønnhet og har ikke behov for poesi, ballett, musikk eller sjakk. Men, ååh, disse tingene elsker et designende sinn.

Tager:
Bevissthet;C.S. Lewis;hjerne; sjimpanser;språk.

Merknader:

1. David Premack, "Human and animal cognition: Continuity and discontinuity," Proceedings of the National Academy of Sciences, 2007, vol. 104 no. 35, pp 13861–13867.
2. Premack, ibid.
3. Premack, D. "'Gavagai!' or the future history of the animal language controversy." Cognition 19: 207-296.
4. C.S. Lewis, The Four Loves, Houghton Mifflin Harcourt, 1991, p 121.
5. Jane Goodall, In the Shadow of Man (1971), p. 199.Tager.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund